Slik ødelegges de unge fotballtalentene

Totalbelastningen for våre ungdomsspillere er tidvis ekstrem.

Er du 17 år, og er et fotballtalent som går på toppidrettsgymnas samtidig som du spiller i 2. divisjon? Beklager, men da er risikoen stor for at du aldri kommer til å lykkes som fotballspiller.

I Norge har vi et system som i sin nåværende form ødelegger flere fotballtalenter enn det skaper. Vi kaller det toppidrettsgymnas.

Først skal talentet komme seg gjennom ungdomsskolen med en fotballsesong på 14-15 uker, der 30 kamper skal avvikles samtidig som konfirmasjoner og eksamener. I en periode i livet der kroppen vokser og hjernen utvikles, øker vi treningsmengden og spiller to kamper i uken i snitt i løpet av en kort sesong.

Ekstrem belastning

Og ikke nok med at sesongen er kun 15 uker lang. Den norske kulturen sier at i helgene kan man ikke spille kamp, for da skal vi være på hytta. I nødsfall kan vi avvikle kamper på søndag kveld når vi kommet oss ned fra fjellet. Så hver uke i sesongen har i hovedsak kun fem dager tilgjengelig for kamper.

Som om ikke fotballtreningen fire-fem dager i uken og to-tre kamper i den samme uken på våren er nok, så skal tenåringen også prestere på skolen. En skole som får kritikk for at den er for dårlig og svarer med mer lekser, flere prøver og vanskligere eksamner.

Inkompetente trenere

Når sommeren kommer og den beste 14-åringen, han som hospiterte med 16-åringene, reiser på cup til utlandet, kommer han hjem på krykker. Korsbåndet er røket, og forklaringen er som oftest at «han var så uheldig da han skulle stoppe løpet sitt i finalen».

Nei, han var ikke uheldig.

Han og mange andre er offer for inkompetente trenere og et system med altfor kort serie og for mange kamper på kort tid.

Hvis fotballtalentet har klart seg gjennom ungdomsskolen uten lange skadeavbrekk som har fått motivasjonen til å dale, eller satt spilleren så langt bak de andre at talentbegrepet ikke lenger brukes, så er det på tide å øke belastningen drastisk.

De fleste gir opp

De fleste talenter overlever ikke ungdomsfotballen, men slutter med fotball eller gir opp drømmen tidlig.

Men den store drømmen jages fortsatt av veldig mange håpfulle og talentfulle spillere. De søker seg til toppidrettsgymnas som tilbyr trening tre-fire ganger i uken på dagtid. Skal man bli god, må man jo trene mye, sier alle.

Vi blir fortalt at det er mengden trening som er det viktigste. Minimum 10.000 timer må alle trene for å ha en sjanse til å bli proff. Hvis du spiller en dårlig kamp, så må du trene mer! Sannheten er mer kompleks; den viktigste ingrediensen er kvalitet i treningen.

Trening dagen lang

Hverdagen for et norsk fotballtalent i 16-18 årsalder er åtte-ti treningsøkter per uke.

På skolen trener man tre-fire ganger, gjerne tidlig på morgenen, da studier viser at trening før undervisning øker konsentrasjonsevnen, og dermed gir bedre karakterer.

Etter skoletreningen er det full fart hjem for å trene med A-laget i 2.— eller 3. divisjon. Etter treningen med A-laget, skal det gjøres skolearbeid før Champions League-kampen. Når kampen er over, er det rett i seng, så man får seg litt søvn før skole- og treningsstart grytidlig morgenen etter.

Kun de sterkeste overlever

Vårt nåværende system med toppidrettsgymnas resulterer i tre ting:

  • Survival of the fittest: Det er kun de fysiske unikum som tåler denne mengden trening. Tenk hvor mange talenter som blitt sløst bort grunnet konstant overbelastning, og skadene som ofte følger med.
  • Trege fotballspillere: Det er umulig å produsere eksplosive fotballhandlinger når man aldri er uthvilt. Hvordan skal du klare av å spurte i press på ballfører på økt nummer ni den uken, etter å ha spilt to kamper i tillegg? Når antall spurt per kamp er den eneste fysiske komponenten som skiller topp mot bunn i fotball-Europa, så er det dårlig nytt.
  • Frafall: Spillere som ikke evner å prestere på sitt toppnivå grunnet overbelastning og utmattelse, tilbys ikke kontrakt, flyttes ned eller blir langtidsskadet og slutter med fotball.Noen spillere kommer gjennom systemet med toppidrettsgymnaset og blir tippeligaspillere og utlandsproffer. Men det er ikke takket være den ekstra treningen de fikk på skolen. De fleste som kommer seg gjennom, er på aldersbestemte landslag og/eller i A-stallen til proffklubben som trener på dagtid før de starter på skolen. Det betyr at de følger opplegget til proffklubben, som kun trener én økt om dagen, og slipper treningen med skolen.

Færre økter gir høyere kvalitet

Løsningen på problemene er å minske antallet organiserte fotballsøkter og fokusere på kvalitet i treningshverdagen.

Å minske antallet fra ti økter til fem per uke, vil gi uthvilte spillere som har en større tilstedeværelse på treningene.

Hvis alle spillere på treningen har mulighet til å yte 100 prosent, kommer kvaliteten på treningsøkten til å bli veldig høy. Det blir treninger der alle spillere spurter i press hver eneste gang, noe som i sin tur stiller høyere krav til de tekniske ferdighetene hos sine med- og motspillere.

Med en høyere kvalitet på treningen, kommer bedre spillere som en direkte konsekvens.

Det kommer til å bli mer egentrening og terping hjemme når de nå får både energi og tid til å gjøre det!

Mer fotball i helgene!

Det må også bli lov å spille fotballkamper i helgene. Da blir det lettere å få inn en fridag på ukedagene til skolearbeid, og dessuten ta en fridag i helgen hvor man gjør det man har lyst til.

Livet blir da mer forutsigbarhet for ungdommene, som ofte har nok med å huske å ta med sekken til trening.

I tillegg, tenk deg en lørdag du går ned på den lokale fotballbanen der det er full fart fra klokken 10 om formiddagen med kamper helt til kvelden. Alle ungdomslagene spiller og alle møter alle i løpet av dagen, spillere som foreldre nede på banen. Kiosken er åpen hele dagen, og klubben får seg merinntekter, samtidig som sosiale bånd knyttes og vedlikeholds på tvers av lag i klubben.

Legg lagtreninger til skoletiden

I tillegg må toppidrettsgymnasene samarbeide med toppklubbene, slik at klubbene kan ha sine lagtreninger i skoletiden. Det betyr at de nærmest blir akademier i byene der samtlige spillere på et juniorlag går på denne skolen.

Mange steder er det allerede nesten slik. Men det innebærer at skolen må slippe kontrollen på trenere og innhold i øktene til toppklubbene. Toppklubbens trener må på sin side følge reglene til skolen med tanke på planlegging og rapportering. Helt sikkert ikke en problemfri, men garantert en nyttig og gjennomførbar prosess med fotballtalentet i sentrum.

Publisert i Aftenposten 23.11.2014 Link
Publisert i Fotballtreneren 2015

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

Blog at WordPress.com.

Up ↑

%d bloggers like this: